Computerworld har den siste tiden fokusert på Nødnett og spesielt teknologivalget. Per Morten Hoffs kronikk mot Nødnett den 8. juni inneholder mange faktafeil:

Hoff hevder at Stortinget er ført bak lyset ved at Nødnettprosjektet har vært et utviklingsprosjekt.

Det stemmer ikke.

Hovedleveransen i Nødnettprosjektet er en landsdekkende utrulling av Motorolas standard TETRA-løsning, Dimetra. Det er riktig at prosjektet har elementer av utvikling i seg.

Les også: Her er historien bak Tetra

Typisk gjelder dette IT-løsningene ved nødetatenes kontrollrom hvor det har vært nødvendig med programvareutvikling for å tilfredsstille brukernes behov. Her snakker vi imidlertid om it-utstyr som kobles til TETRA, og ikke selve TETRA-teknologien.

Hoff påstår at TETRA var en umoderne teknologi allerede i 2002, og han nevner flere ganger i kronikken at Norge er først ute i verden med et landsdekkende TETRA-nett. Her må Hoff ha sovet i timen.

TETRA ble standardisert i siste halvdel av 1990-tallet. Finland var først ute med et ferdig landsdekkende TETRA-nett for nødetatene i 2003, deretter kom nettene på løpende bånd i Storbritannia, Nederland, Belgia, Sverige og Danmark for å nevne noen.

Tyskland er som Norge akkurat nå i ferd med å bygge et landsdekkende TETRA-nett.

Les også: Punger ut for gammel teknologi

TETRA er heller ingen statisk teknologi. Det finnes et bredt internasjonalt fagmiljø der ressurser fra alle TETRA-landene bidrar til å videreutvikle og oppdatere teknologien i tråd med tidens krav til sikker nødkommunikasjon. At TETRA skal være umoderne faller på sin egen urimelighet, og vitner også om lite innsikt fra Hoff.

Det påstås videre at Nødnett er vedtatt uten noen form for økonomisk konsekvensanalyse. Dette stemmer ikke.

En landsdekkende utbygging av Nødnett ble i 2003 kvalitetssikret under Finansdepartementets kvalitetssikringsregime av konsulentselskapet Metier, og i 2010/2011 gjennomførte konsulentselskapet Dovre en tilsvarende analyse av andre utbyggingstrinn. I 2006 gjennomgikk analyseselskapet Gartner nødnettprosjektets kontrakt, budsjett og risikobilde, og de vurderte teknologivalget for Nødnett både i 2006 og 2008.

Sintef Helse gjennomførte i 2010 en gjennomgang av brukerkostnadene ved innføring av Nødnett. Brukerundersøkelser og andre evalueringsrapporter er også utarbeidet.

Hoff påstår at brukerne er svært misfornøyde med Nødnett. Det stemmer overhodet ikke med brukerundersøkelsene, evalueringsrapportene eller med de tilbakemeldingene vi får i dialog med brukerne. Hovedinntrykket er klart positivt fra brukerne.

På konferansen Telecom World 29. mai 2012 skal Hoff ha brukt som et hovedargument at brannvesenet var svært misfornøyde 22. juli med å ikke kunne bruke Nødnett til å motta tegninger over regjeringskvartalet.

Det er dog underlig at avdelingsleder for kommunikasjon ved Oslo Brann- og redningsetat, Ragnar Kvennodd, forteller DNK at dette er helt nytt for ham, han ikke har hørt spørsmålet nevnt med et ord og det er heller ikke nevnt i noen av rapportene fra Oslo Brann- og redningsetat i etterkant.

Når det gjelder Hoffs påstander om hendelsene 22. juli, vil vi henvise til evalueringsrapportene fra DNK og nødetatene som er offentlig tilgjengelige, og hvor det fremgår at Nødnett fungerte godt.

Beslutningene om Nødnett er basert på grundige vurderinger med involvering av brukere, innleid ekspertise og høyt kvalifiserte medarbeidere. Som allerede nevnt er det utført mange utredninger av eksterne miljøer, og beslutningsprosessene har vært omfattende for å sikre en bred forankring på mange nivåer i flere direktorater og departementer.

Generalsekretæren for IKT Norge fremstår dessverre som mest opptatt av å markere seg i debatten med flyktige rykter og lettsindig omgang med fakta. Til tross for at han ved flere anledninger har fått korrigert feilene han kommer med, fortsetter han å bruke dem.

Vi tror det ville tjene IKT-bransjen om generalsekretæren var mindre opphengt i gammel kritikk og mer konstruktiv med fokus på hvilke muligheter en landsdekkende TETRA-utbygging medfører både for nødetatene og for den norske IKT-industrien.

Cecilie B. Løken, avdelingsdirektør, Direktoratet for nødkommunikasjon